Idag hadde dagen endelig kommet, den dagen jeg hadde gledet meg til så lenge: -Idag skulle vi i Ridehus.
Jeg brå våkna av vekkeklokka rundt 08.00, heiv meg opp og løp ned. Jeg klarte til og med å få ned en brødskive, overraska over meg selv - JA! Etter den falleferdige brødskiva mi, heiv jeg meg i bilen og fresa til stallen.
Å der sto hesten min, stormen hadde ikke tatt ham, men det så ut som om det ble en jobb å få han til å så pen ut igjen. Alt hår sto til alle kanter, søla lå rundt ham som en dyne, og det var ett øyeblikk jeg forbanna den idiotiske stormen som var igår. Regn og ekstremt kraftig vind hadde fått hesten min til å se ut som ett vrak! Og jeg som hadde brukt den siste uka på å børste vær krik og krok, klippe og vaske å nå. . . til ingen nytte.
Så kom Mari i stallen . . Da var det på tide og ta inn regn&storm hesten min, å få ham til å se ut som verdens vakreste hest. Jeg møtte Lukas ved porten (som jeg alltid gjør), og det bar avgårde bort til stallen for all børstinga som måtte til. Jeg satt ham fast i stalldøra, dro av ham dekkenet, og . . . . Ta Ta . . . Han var ren og pen, pelsen hans lå riktig vei, så nå hadde det gått fra søle dyna, til søle under magen og nedover alle bein. Derfor, ble min trofaste venn dratt fram - vannslangen. Og angående min trofaste venn, så er Lukas en veldig glup gutt. Hver gang vannet er for varmt eller for kaldt så løfter han opp det ene benet etter den andre. Så dere kan jo tenke dere hvor lang tid det tar å finne den temperaturen han vil ha på vannet, men etter noen lange minutter så funka det. Hesten ble spylt, ben, mage, rompe, litt hale osv. Og etter min trofaste venn hadde hjulpet til så var resultatene synlige, en hest som faktisk så ut som en hest sto på tunet, etter litt børsting, spraying og enda mere børsting så bar turen bort på Holtan.
Turen bort . . . gikk kjempe fint, over alle forventinger. Som dere kanskje har fått med dere så liker Vesla (hesten til Mari) og ta noen runddanser og spøkelsene er overalt. Bak hver eneste sving og hushjørne. Men idag, idag gikk det kjempe bra. Etter en drøy halvtime så var vi framme. Da var det bare å få Lukas forbi alle hestene, alle disse hestene han så gjerne ville hilse på å leke med. Etter litt piping (Lukas er ikke så veldig god på å vrinske) var vi på vei inn i Ridehuset. Å Lukas likte med en eneste gang det han så - mykt underlag, stor bane og friheten til å løpe. Vi lukka igjen port og planker, å slapp hestene. Å som de løp, de bukka, hoppa spratt, løp, bukka litt til og løp enda mere, og endelig kunne jeg stå å ta noen bilder å se at en del av energien til hesten min forsvant.
Etter en lang økt med kun løping kom vi ut igjen med to slitende hester. Lukas bare dilta etter å håpa nok på at vi skulle rett hjem, men når vi gikk en vei ham ikke hadde gått før stoppa han fort, han skulle ikke ut å gå lengre tur nei. Han gikk saktere og saktere fremover, men når han skjønte at det bare var en annen vei hjem så fikk han plutselig mere energi og beina gikk som bare det.
En svett ... tørst, sulten og sliten Lukas tusla inn på gårdsplassen, og dagen trening var ferdig. Han sto helt stille og virka mere enn fornøyd med seg selv - det samme var jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar