Jeg hadde ikke tenkt noe særlig på å skaffe meg en åring/unghest, men jeg måtte jo bare dra å se på denne søte lille hesten. Vi dro avgårde, og som jeg gleda meg til å se denne hesten. Det var ikke ett vanskelig valg i det hele tatt når han ble tatt inn så jeg kunne se på ham. Han hadde det UTROLIGE blikket, og da var det gjort, denne hesten SKULLE jeg ha.
Jeg kan enda huske nøyaktig hvordan jeg følte meg på vei hjem igjen, jeg må ha vært verdens lykkeligste.
I November ble han hentet, da kjørte vi ham ut med flere hingster, og planen var at han skulle stå der til han fylte 3, men . . Det ble ikke noe av, kun etter ett par måneder fikk jeg vite at han hadde blitt en skikkelig gris, og en helt forferdelig hingst. Så da var det på tide å vri hodet til alle kanter, skulle jeg prøve å beholde ham som hingst? Skulle jeg kastrere han? Hva skulle jeg gjøre? Etter mye om og men, ble det selvfølgelig til at han ble kastrert, vi dro ham inn på veterinær høgskolen, og når han var ferdig kastrert og sto i boksen sin, det var da jeg bestemte meg for at DETTE er min drømme hest, han er helt perfekt. Når han så på meg med de perfekte øynene sine, da falt jeg pladask for ham.
På vei hjem fra Vet. høgskolen var jeg veldig usikker på hvordan disse ukene etter kastreringen hans ble, når han måtte stå inne hele tiden, bli gått og løpt med flere ganger om dagen. Men til min forbauselse gikk dette kjempe fint, han lystret alt, unntatt å følge etter når jeg løp. Så da slapp jeg han bare i rundpaddocken, men selvfølgelig. En nesten 2 åring begynner fort å kjede seg, så etterhvert måtte jeg finne på kreative løsninger. Så vi var ute å gikk tur med andre hester, jeg lot ham løpe fra seg ute og brukte mye tid på å bare stå å snakke med ham.
Jeg kan enda huske nøyaktig hvordan jeg følte meg på vei hjem igjen, jeg må ha vært verdens lykkeligste.
I November ble han hentet, da kjørte vi ham ut med flere hingster, og planen var at han skulle stå der til han fylte 3, men . . Det ble ikke noe av, kun etter ett par måneder fikk jeg vite at han hadde blitt en skikkelig gris, og en helt forferdelig hingst. Så da var det på tide å vri hodet til alle kanter, skulle jeg prøve å beholde ham som hingst? Skulle jeg kastrere han? Hva skulle jeg gjøre? Etter mye om og men, ble det selvfølgelig til at han ble kastrert, vi dro ham inn på veterinær høgskolen, og når han var ferdig kastrert og sto i boksen sin, det var da jeg bestemte meg for at DETTE er min drømme hest, han er helt perfekt. Når han så på meg med de perfekte øynene sine, da falt jeg pladask for ham.
På vei hjem fra Vet. høgskolen var jeg veldig usikker på hvordan disse ukene etter kastreringen hans ble, når han måtte stå inne hele tiden, bli gått og løpt med flere ganger om dagen. Men til min forbauselse gikk dette kjempe fint, han lystret alt, unntatt å følge etter når jeg løp. Så da slapp jeg han bare i rundpaddocken, men selvfølgelig. En nesten 2 åring begynner fort å kjede seg, så etterhvert måtte jeg finne på kreative løsninger. Så vi var ute å gikk tur med andre hester, jeg lot ham løpe fra seg ute og brukte mye tid på å bare stå å snakke med ham.
Så kom dagen hvor han skulle flyttes, dette syntes ikke Lukas noe om. Så han protesterte på å gå inn på hengeren, å gud, så lang tid vi brukte på å komme inn på denne hengeren. Og det var da jeg så hvor tydelig han var i kroppsspråket sitt, han har nemlig alltid stått på hengeren som har vært lyse inni, men det var ikke denne. Denne var mørk, og den så mye mindre ut pgr av det. Så han brukte hele tiden hodet sitt for å vise dette, og jeg forklarte tilbake at dette ikke var noe farlig. Etter en liten stund gikk han rett på å sto der, det ble selvfølgelig mye ros.
Da vi kom fram til Stallbua i Holmestrand hvor han skulle stå sammen med to andre unghester, og to eldre hopper ble han helt fra seg. Dette var spennende, kjempe spennende. Så vi slapp ham ut (kun med unghestene til å begynne med), og det gikk kjempe fint. Ikke noe tull, ikke noe bråk. De gikk overens med en eneste gang.
Sommeren gikk, og treningen begynte. Vi begynte med enkle ting som å prøve dekken, stå stille, børste, løfte høver osv. Og denne treningen gikk som smurt, så etterhvert begynte vi å gå turer sammen med Vesla (den lyse på bildet over), og miljøtreninga gikk som smurt, han var ikke redd for noen ting. Men etterhvert viste Lukas at dette begynte å bli kjedelig, og jeg hadde egentlig tenkt å bruke hele høsten og vinteren på miljøtrening, men neida. Lukas lærte for fort. Så vi stupte i det å begynte å gå med hodelag, og som hesten Lukas er så tok han bittet med ene eneste gang, og tippa ørene framover. For dette syntes både han og jeg var morsomt. Men igjen kom tiden hvor han syntes dette var for lite. Så vi tok på tøyler, og hoppa ut i det (igjen), nå skulle han lære seg tøyle bruk, og det jeg gleda meg til å se var om han gikk framover med meg på siden. Det tok Lukas 2 minutter, så skjønte han at smatting var framdrift, så han gikk framover å syntes dette var kjempe tøft. Hittil nå har han lært seg tøyle bruk - stopp, gå, svinge, rygge, flytte bakpart osv. Han har også blitt "sittet på" og det var ikke noe problem. Han syntes dette var så morsomt at han begynte å gå framover med meg liggende over. Så vi måtte rygge tilbake til krakken for at jeg ikke skulle skli av.
Dette er nemlig min hest, min drømmehest. Lukas er en hest med helt perfekt kroppspråk, han er lærevillig, og han er alltid klar for å prøve nye ting. Jeg ville ikke ha byttet han ut mot alt i verden. Han er en kjempe sosial hest, men holder seg til en person. Vi har fått verdens beste kontakt, og jeg behøver aldri bruke ord med ham, kun kroppspråket. Jeg er kjempe fornøyd med valget mitt, han er den absolutte drømmehesten.
This blog post is written in participation of the Horze blogging competition in which I have the chance to win a 5000,- NOK gift card to http://www.horze.no.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar