Beite besøk og trimming av høver

Onsdag;
Var på beitet på Onsdag bare for å sjekke litt hvordan Lukas hadde det. Da hadde en av de eldre hestene blitt sluppet på beitet, og da var ikke Lukas fult så tøff lenger. Takk og lov for det, greit at han blir satt litt på plass av disse eldre damene. Var ikke så mye som skjedde unntatt kos og selvfølgelig BILDER!!! : D

Søte ^^

*Vi går overens?!*

Tørr jeg?!

Jaaaaaa

Der stakk de andre gitt

Rulle seg litt

Rulle seg litt

Slappe av i sola

Ser litt glupsk ut

LEVER HAN?!

Sovende hester i sola : )

Fredag;

Fredag skulle altså Lukas bli trimma, og jeg gleda meg. Morsomt å se åssen lille gutt oppførte seg denne gangen.
Første var å gå med ham bort i stallen, og Lukas elsker jo å gå på tur så det gikk jo bra selvfølgelig. Unntatt at han så skilt, noen biler laaangt borte på veien og dryppende trær. *Skummelt*

Når jeg endelig kom fram å slapp ham ut siden det enda var 30 min til hovslager kom, så gikk det helt rundt i hodet til lille Lukas. Han var jo ALENE der ute. Det syntes selvfølgelig han var helt teit, hvorfor skulle han stå alene?! Han gikk rundt og rundt, inn og ut av utegangshuset, fram og tilbake. Og selvfølgelig enda mere fram og tilbake. Så da var det bare å gå inn til ham.

For ham var dette kjedelig, å bare stå å kose. Nei takk. Så da måtte vi være litt kreative. Så vi begynte med "å gi etter for press". Det gikk kjempe fint : )

Så kom hovslageren. Og å bli trimma fant Lukas fort ut at IKKE var noe kult, stå stille med beina opp, bli holdt, bli trimma. Nei, kjedelig. Så da var det selvfølgelig på tide å være litt mere baby, sutre litt og stritte imot. Til slutt fikk vi tatt for høvene, men så kom bak høvene. Da var det litt sparking, dra til seg benet og flytte MASSE på seg, så kanskje han slapp. Noe han ikke gjorde. Så da skulle hovslageren prøve å vinne tilliten hans ved å bruke "gi etter for press" metoden. Da satt Lukas seg på bak bena og pressa imot, og enda mere imot, og han nekta og flytte seg, for dette var tydeligvis det dummeste han hadde vært med på noen gang. *Lille tullebukken*

Til slutt ga han etter, og da sto han faktisk dønn stille. Og smilet mitt ble bare bredere og bredere. *Kjempe glad*

Etter hovslageren da hadde dratt, var det bare å gå tilbake til beitet. Og det gikk i en heidundrende fart, helt fram til han hørte en bil bak seg. Så vi stoppa i vei kanten, han snudde seg å så bilen, det gikk helt fint. Men så kom bilen ved siden av ham, å herregud det var skummelt. Han prøvde å presse seg sammen så mye at han nesten forsvant, nytteløst. Men når bilen var borte igjen da var det på tide å vise seg fram litt, for nå var han stolt av seg selv. HELT FRAM TIL... Han så en paraply, og den bevega på seg. Skummelt, skummelt, skummelt. Men så fant han endelig ut at under paraplyen var det ett menneske. Så da toppa han ørene og ville ha kos, lukte på paraplyen og selvfølgelig ha enda litt mere kos.

Jo nærmere beitet vi kom, jo fortere løp hestene som sto igjen. Og Lukas prøvde mere og mere og vrinske, men klarte det ikke helt, det kom bare små pip. Noe han ikke virka helt fornøyd med stakkars. Men inn på beitet skulle han uansett om han vrinska eller peip. Å så fornøyd han var, alle innenfor gjerdet krangla om å komme først fram. Da lyste Lukas opp, og ut på beitet bar det.

Det beste av alt, vi rakk det før det begynte å pøse ned. Woho.

Enda en vellykka dag med Lukas : D 

(Fikk dessverre ikke noe bilder fra Fredag da jeg glemte kameraet i all hast)

©Karianne Helgesen, 2011