torsdag 21. juli 2011

Plastikkposer og presenning

Endelig en dag hvor jeg våknet til fuglekvitter, blå himmel og sol. Aldri følt meg så lykkelig på lenge som jeg gjorde den fine sommer morgenen idag.
Og selvfølgelig, sol = en meget fin dag i stallen.
Idag ble plastikkposer og presenning hevet inn i bilen, og så var det på vei til stallen.

En kjempe hyggelig heste flokk møtte meg på vei inn på beitet, masse kos var på tapetet idag for dem. Så jeg møtte Lukas på halvveien for å ta ham med meg. Selvfølgelig så måtte jeg børste kjapt over ham, bare for min egen skyld. Så ble plastikkposen introdusert, men selvfølgelig ble det ett problem da Lukas alltid tror at det som knitrer og lager lyd er mat. Så til og begynne med ville han ikke stå stille, men hjalp etterhvert som han skjønte at dette ikke var spisende. Han sto da tilslutt helt stille og bare slappet av. Og så kom presenningen, noe som lagde enda mere lyd. Denne var igjen litt mere skummelt siden den var litt større og lagde litt mere lyd. Så han lukta på den, og så veldig rart på den aller først. Men han godtok den på få minutter : ) Så idag har han hatt presenning over seg, og syntes det var helt greit.

Jeg er kjempe fornøyd : )

Perfekt

Kjeeeeedeeelig

Lukas & Vesla : D

På vei for å spise kamera

Klør litt

Presser seg opp i kamera

Så faller vi litt

Lukas & Diva : D

©Karianne Helgesen, 2011

tirsdag 19. juli 2011

Natta Søte Hesten

Dro ned i stallen igår (mandag kveld). Å som jeg gleda meg til å se lille gutt igjen, og oppi det lille hodet mitt så var han enda så pen og ren som når jeg forlot ham sist, men NEIDA!! Han var full av søle OVERALT!
Sølete hest? (NEIDA)
Akkurat i det øyeblikket skulle jeg ønske at han var den type hest som ikke rulla seg. For jeg hadde nemlig ikke tatt med noenting bort på beitet, så jeg måtte bare ta til takke med at jeg fikk gjøre noe imorgen eller på onsdag.
Men ikke nok med det, for min søte lille hest ville helst "sitte på fanget", og spesielt nå som han var så full av søle. Det virket ett øyeblikk som om han gjorde ALT i sin makt for at jeg skulle se like ille ut, men da han fant ut at det ikke funka så dro han avgårde for å splæsje litt med bena i vanndunken, igjen. Men det var ikke noe morsomt veldig lenge, for han så nemlig at jeg hadde en grime over skuldra. Så han satte full fart mot meg, bare for å kunne få leke med denne grima da. Og han sto å dro og dro, alt i sin makt for at jeg skulle slippe. Tilslutt slapp jeg da, og det var jo greit for han skulle jo bare holde den han (til og begynne med), men så...... fant han ut at det gikk ann å leke med grima, så han sto å slang denne grima rundt en stund da. Å når det begynte å bli kjedelig så ville han gjøre ett forsøk på å spise grima. Da var det ikke noe søtt å se på lengre, så da måtte jeg jo ta grima fra ham. Noe han ikke var noen fornøyd med, som jeg skjønte via hans veldig veldig stygge blikk.
Etter det sto jeg bare å kosa med han kjempe lenge, han sto å halv sov, jeg kosa. Koselig stund.
En stund etter så dro flokken oppover til sitt lune reir, og jeg ble stående der å se dem tusle oppover.
*Snipp* : D

Reneste hesten i verden? : )

*Kose*

Drikke litt først

*Splæsj*

Slappe av litt før kasting av grime?

Står pent å holder grima

*Leke*

*Wiiii*

Natta søte


©Karianne Helgesen, 2011

onsdag 13. juli 2011

Selvvaskende Hest

Idag skulle jeg jo vaske hest. Men søte lille unghesten min var dessverre i litt "dårlig humør". Han prøvde så godt han kunne da : )
Begynte med å pusse ham litt først, og da sto han helt stille uten at noen holdt ham. Men så begynte han å syntes dette var litt kjedelig, så da prøvde han igjen å spise på litt av hvert, litt børster, litt på oss. Så da fant jeg ut at jeg skulle prøve å vaske han bare med vann, siden han ikke helt enda liker å bli vasket. Så jeg tok fram bøtta og begynte å helle i vann, og det syntes han var veldig spennende - helt fram til han så svampen. Da syntes han ikke dette var noe kult lenger, så jeg tok bare bena hans litt også slapp vi ham ut igjen. Så tusla han oppover mot de andre hestene igjen, også skulle han drikke vann. Han drakk og drakk, og så plutselig skulle han demonstrere hvordan man vaska. Så han heiv det høyre fram benet sitt oppi vann bøtta og dro til så vannet spruta. Det gikk bare fortere og fortere, og vannet forsvant fortere og fortere. Dette syntes han var morsomt. Så jeg ble stående der da, helt paff. Hvis han bare kunne stå stille når jeg skulle vaske ham, men det skjedde jo ikke : (
Men jeg syntes jo det er kjekt å vite at han vasker seg selv, men han kunne vel ha gått ned i bekken istedenfor å slenge rundt med beina i bøtta. Men ifølge ham så er bøtter klart best..
Morgenstund

En imøtekommende hest

Søte snippen hans

En hest som følger etter

En tørst hest

Demonstrerer Vasking

Demonstrerer Vasking

Speider utover



©Karianne Helgesen, 2011

mandag 11. juli 2011

Fine Fine hesten : )

Har igjen idag vært i stallen for å trene litt. Å ble virkelig overrasket nå igjen.. Snille flinke gutten sto dønn stille under hele pussinga og løfta beina fint med en eneste gang : ) Begynte å bli veldig varmt allerede når vi var der så det var det eneste jeg trena på idag, skal vaske ham på Onsdag! Det blir MORSOMT! : )
Men bilder ble tatt, fikk dessverre ikke noen øyeblikksbilder denne gangen heller da Lukas er mer opptatt av å tusle etter å prøve å spise opp kameraet.
Fant ut en veldig interessant ting da, min kjære mor som var med er EN LINSELUS!!!  Fant ut dette da jeg så på bildene etterpå, hun er på nesten ALLE bildene. Hahaha. Fikk dessverre bare ett bra bildet hvor min kjære mor var med, men hun fortsetter nok å være linselus videre!

En jaga sur Lukas

Her finner han ut at jeg har kamera, namnam!

Endelig gresser han istedenfor å spise opp meg og kamera : )

NamNam, Kamera igjen!
(Å bak der er mamma!)

Å litt mere gress : )

©Karianne Helgesen, 2011

søndag 10. juli 2011

Quote


A horse doesn't care how much you know, until he knows how much you care.  ~Pat Parelli









©Karianne Helgesen, 2011

lørdag 9. juli 2011

Great Horses Live Again


Somewhere in time's own space
There must be some sweet pastured place
Where creeks sing on and tall trees grow
Some paradise where horses go,
For by the love that guides my pen
I know great horses live again.
~Stanley Harrison















©Karianne Helgesen, 2011

fredag 8. juli 2011

I stallen for å trene litt : )

Idag dro jeg i stallen for å trene Lukas litt så han fikk brukt hodet sitt litt. Måtte nesten det da han brøyt seg gjennom gjerdet her om dagen.

Han var bare SÅÅÅÅ flink. Sto helt stille mens jeg pussa ham, og løfta alle ben på kommandoen -"løft". Er så stolt av ham, siden han (grunnet sin unge alder) aldri vil/klarer å stå stille. *Kjempe Happy*
Fikk selvfølgelig tatt noen bakparts vendinger også.

*Kjempe stolt mor*



PitaPata Horse tickers
©Karianne Helgesen, 2011

fredag 1. juli 2011

Stallen

Har igjen vært hos lille gutt.

Har en Dølahest (vallak) som heter Nystugu Lukas f. 24.05.09 e. Myklar.
Han er en av de rareste hestene jeg noengang har hatt, han elsker å leke med leietau i munnen, mens jeg må innrømme at jeg er litt nervøs for at han skal svelge det.

Har enda ikke begynt temming og innridning av ham, har planer om å begynne med små ting til høsten, og så la ham få fri over vinteren. Også legge inn støtet til våren.
Vet enda ikke hva jeg skal bruke ham til, men det kommer vel tidsnok.

Hva syntes dere?


©Karianne Helgesen, 2011

Deprimerende Veterinær besøk.

Nå Onsdag (29.06.11) var jeg hos veterinæren min Anja (hunden). Skulle bare ha en sjekk på henne for om hun hadde fått noe lopper eller slikt siden hun har begynt å grave etter jordrotter. Brukte lang tid der for å finne ut at det ikke var noe galt med pelsen hennes. Men istedenfor å finne noe galt der så fant vi ut at hun må trekke en tann og at hun har jur svulst.
Vi fikk ikke tatt noen prøver av dette så vi vet ikke om det er godarta eller ondarta. Du får kun sjekket dette etter du har operert det bort og sendt det til analyse. Så nå står jeg ovenfor ett stort valg om å operere det bort, eller ikke. Og hvis vi finner ut at det er ondarta så vil ikke veterinæren gi henne cellegift siden hun er såpass gammel som hun er.

Så hva skal jeg gjøre nå? Unntatt å begynne å spare penger til operasjon?!
Noen som har vært borte i dette før? Vet bare det jeg har lest om dette.



"Jurkreft
Tisper som ikke er sterilisert er mest utsatt for å få jurkreft. Dette er den mest vanlige kreftformen hos hund. Jursvulstene kan være godartete eller ondartet, men det vet man ikke før de er fjernet og sendt inn til en patolog for analyse.
Før i tiden brukte vi ofte hormonbehandling for å forhindre at tispene fikk løpetid, men vi vet nå at dette er kreftfremkallende. Dersom man ikke vil ha løpetid på tispene, er det bedre å sterilisere dem. Tisper som blir sterilisert før første løpetid vil ha minimale sjanser for å få jurkreft . Det er lurt å kjenne etter i juret til tispa jevnlig for å sjekke om det er noen kuler. Finner du noen kuler bør disse fjernes kirurgisk mens de er små. Det er ikke lurt å vente til de er store eller vokser hurtig. Da er risikoen mye større for at de er ondartede.
Det er viktig at veterinæren fjerner svulstene med gode marginer slik at de ikke kommer tilbake. Dersom det er en tumor i en av de to fremste jurkjertlene skal begge kjertlene fjernes og dersom det er en tumor i en av de tre bakerste kjertlene skal alle de tre bakerste kjertlene fjernes . Grunnen til dette er at lymfesystemet og blodtilførselen er felles for henholdsvis de to forreste og de tre bakerste kjertlene. Veterinæren vil ofte ta blodprøver og røntgenbilde av lungene for å sjekke om kreften har spredd seg før man opererer. Dersom kreften er ondartet, og man vil prøve behandling kan man kombinere kirurgi og cellegift. Cellegift har varierende effekt ved denne formen for kreft."



Syntes dette bare er kjempe trist siden Anja er en hund som ikke har hatt det noe godt tidligere i sitt liv, og har blitt omplassert så veldig ofte. Og nå har hun endelig kommet til noen som ikke vil bytte henne ut med noe, og så skjer dette.



"Can you lift me up? And turn the ashes into flames 'cause I have overcome more than words will ever say. And I've been given hope, that there's light on up the hall. And that day will come when the fight is won ..... and I think that day has just begun."

©Karianne Helgesen, 2011